international conference - call in norwegian

Støtt folkekrigen i India –– internasjonal konferanse 24. november i Hamburg

30. mai 2012 By Redaksjonen Legg igjen en kommentar

Indiasolidaritet mottok følgende invitasjon til en internasjonal konferanse i Hamburg den 24. november, arrangert av Den internasjonale komiteen til støtte for folkekrigen i India. Vi stiller oss bak konferansens parole om å samle kreftene og peke ut en kurs for å reise en slagkraftig internasjonal solidaritetsbevegelse for folkekrigen i India. Tross tilslutning er vi uenige i tekstens innhold når det kommer til den indiske revolusjonens “uunngåelige seier”. Det er ikke sånn at utviklingen bærer preg av uunngåelige hendelser. Selv om vi støtter folkekrigen i India – og ønsker dens seier – betyr ikke det at den må seire av en slags regel skrevet i stein. Likevel, vi håper på stor oppslutning for denne konferansen og trur at dette vil være et skritt i riktig retning for den internasjonale solidaritetsbevegelsen.

Indiasolidaritet

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Det imperialistiske verdenssystemet fører en offensiv mot verdens folk. Imperialistiske aggresjonskriger som de mot Irak, Afghanistan og Libya er blitt startskuddet for det 21. århundre. Imperialistene forbereder deres neste kriger mot Syria, Iran eller andre land. Vi kan med sikkerhet si at de imperialistiske stormaktene ikke kommer til å stoppe av seg selv, og at de unngåelig vil starte nye kriger. Samtidig tvinger de konsekvensene av sin selvpåførte krise på folket, spesielt folket i land de har underkua, men også folket i deres egne imperialistiske land merker konsekvensen av krisa.

I en slik situasjon hvor imperialismen ble hemmet av en alvorlig krise, er arbeiderklassens rettigheter det første som undertrykkes. I en slik situasjon fremtrer fascismen, ikke som en fjern, fremtidig trussel, men som en aktiv kraft i samfunnet. Samtidig ødelegger imperialismen grunnlaget for våre alles liv – planeten – i sin jakt etter maksimal profitt. Dette viser at imperialisme er reaksjon og undertrykkelse, at det ikke er i samsvar med menneskehetens progresjon, at det ikke engang er i samsvar med grunnlaget for menneskehetens fortsatte eksistens.

“Historiens endestasjon”, som imperialistene erklærte det så flott etter murens fall, betyr håpløshet for verdens folk. Men økt undertrykkelse betyr økt motstand. Fra Peru til Filippinene, fra de britiske øyer til Kina, fra Colombia til Kurdistan, fra Nigeria til Hellas kjemper folk for nasjonal uavhengighet fra imperialismen og revolusjon. Dette er grunnlaget for en strømning som kan og vil knekke det imperialistiske systemet. Problemet i mange tilfeller er at kampen mot imperialismen kun er begrenset til en kamp for overlevelse – uten noe dypere aspekt. Så for å kunne utvikle disse kampene til en kraftig bølge av antiimperialistisk, revolusjonær kamp er den beviste organiserte faktoren nødvendig for å kunne lede kampen mot imperialismen – for å opprette folkets røde makt overalt. Derfor er det nødvendig å se på situasjonen i India.

India er landet imperialistene feilaktig og kynisk kaller den “økonomiske oase” og blir ofte trukket fram som et bevis på imperialismens “menneskelige ansikt” og “økonomiske utvikling“. I realiteten er dette systemet en himmel for de rike og et helvete for flertallet av folket. Samtidig som velstanden til landets 53 rikeste er 31% av landets BNP, lever 77% av befolkningen på mindre enn 20 rupi om dagen (20 rupi = ca. 3,50 NOK). Hver dag dør 5000 barn av sult og feilernæring, dvs. at nesten to millioner barn dør hvert år som et direkte resultat av imperialismen. Prosenten av folk som sulter i India er større enn i Etiopia. Den pågående jordbrukskrisen er et direkte resultat av imperialistenes politikk. Dette skaper overveldende lidelser for bondestanden og er den direkte årsaken til tusenvis av selvmord utført av desperate og desillusjonerte bønder hvert år.

“Verdens største demokrati” er i virkeligheten et land hvor imperialistene og jordeierne gjør som de selv vil – uavhengig av folkets behov eller ønsker. Et land hvor kastesystemet fortsatt er dominerende, tross at det ble formelt avskaffet for årtier siden. Et land hvor forskjellige minoriteter og nasjonaliteter blir tvunget til å leve i “nasjonenes fengsel”. For å kunne øke den imperialistiske superprofitten blir det opprettet såkalte “spesialøkonomiske soner”, hvor multinasjonale selskaper kan operere uten begrensninger. Millioner på millioner av mennesker blir tvunget til “eksil i sitt eget land”, fordi de blir tvunget vekk fra jorda deres forfedre har levd på i tusenvis av år grunnet imperialistene som ønsker å ut utvinne råmaterialet som finnes der for egen vinning.

Vi kan nevne mange flere eksempler, kanskje skrevet en hel bok med eksempler, men spørsmålet er allerede besvart. Den antiimperialistiske, antiføydale og nydemokratiske revolusjonen er livsnødvendig for det store flertallet av folket i India.

Denne revolusjonen pågår nå. Under lederskapet til Indias Kommunistiske Parti (maoistene) utvikler det seg en folkekrig i landet, en krig som imperialistene og deres lakeier beskriver som “den største interne sikkerhetstrussel i landet”. På landsbygda finnes tusenvis av organisasjoner med reel makt – folkemakt. De som i århundrer har vært maktesløse ovenfor utviklingen i India har nå – gjennom de revolusjonære folkekomiteene – begynt å skape sin egen statsmakt. Med sine egne hender og skaperkraft bygger de et samfunn uten sult, hvor utdanning og helsetjenester tilhører de som trenger, hvor det ikke finnes undertrykkende jordeiere eller imperialister og deres lakeier. Et samfunn hvor folkets behov skriver loven, et samfunn med virkelig demokrati – folkets nydemokrati. Folkekrigen for nydemokrati ryster samfunnets dypeste røtter.

De imperialistiske herskerne og deres indiske lakeier sitter ikke stille med armene i kryss og ser på fremgangen til den revolusjonære bevegelsen. De handler slik de alltid har handlet i historien. De forsøker å drukne folkets rettferdige kamp i blod. Spesialister i såkalt “antiterror” fra USA og israelske Mossad er blitt sendt til India for å bistå de reaksjonære kreftene. De såkalte paramilitære – som i virkeligheten er organisert gjennom et militært system og bevæpna på statens kommando - kjemper daglig mot maoistene. Hæren og luftforsvaret blir også mer og mer involvert i denne krigen.

Den reaksjonære staten har lansert barbariske kampanjer – som for eksempel Salwa Judum og Operation Green Hunt – som utgjør en politikk som lett kan sammenlignes med nazistenes kampanjer mot antifascistisk motstand under den 2. verdenskrig. Det brukes systematisk mord og tortur mot revolusjonære ledere, voldtekt av kvinner for å spre frykt og folkegrupper tvangsflyttes samtidig som landsbyer brennes ned.

Men dette underkuer på ingen måte folket. Folkekrigen beveger seg fremover kontinuerlig mot målet – som er mulig fordi den medvitne og organiserte faktoren, som vi har nevnt ovenfor, eksisterer og er villige til å lede kampen til slutten. Deres kamp er rettferdig og det er en internasjonalistisk plikt å gi dem vår hele og kompromissløse støtte. Folkekrigen i India må smelte sammen med kampene til verdens folk og bli en del av den store revolusjonære bevegelsen som til slutt vil begrave imperialismen. Utviklingen til en konsekvent antiimperialistisk bevegelse i et land som rommer 1.2 milliarder mennesker vil – uten tvil – forandre balansen mellom imperialistiske makter og undertrykte land. Derfor vil folkekrigens seier i India være en viktig faktor i utviklingen til lignende revolusjonære bevegelser over hele verden. Å støtte denne bevegelsen betyr ikke bare å utføre sin plikt, men også å tjene fremgangen til disse bevegelsene i alle land.

Det er i denne sammenhengen vi organiserer en internasjonal konferanse den 24. november i Hamburg i år. Vi håper at denne konferansen vil være en stor inspirasjon for alle organisasjonene og enkeltpersonene i den internasjonale bevegelsen til støtte for folkekrigen i India. Delegater fra mange forskjellige land vil delta og med dette medbringe deres erfaringer og ideer om hvordan denne bevegelsen kan komme opp på et høyere nivå. Vi ønsker en konferanse som utrykker initiativet, energien og den antiimperialistiske, revolusjonære kraften hos arbeiderne, kvinnene, ungdommen, innvandrerne, progressive kunstnere og intellektuelle. Vi ønsker ikke kun å være en formell samling, men et levende uttrykk for internasjonal solidaritet – slik at vår konferanse kan tjene den konkrete fremgangen til den internasjonale bevegelsen. Konferansen er åpen for alle krefter som deler vårt mål. Derfor:

Alle til den internasjonale konferansen til støtte for folkekrigen i India!