Amil K,
fra en canadisk MLM-gruppe, mener Gramscis teorier er nyttige for maoister og
svært kompatible med maoismen (MLM).
Antonio Gramsci var en av grunnleggerne av
det italienske kommunistpartiet (PCI) i 1921 og ble generalsekretær for partiet
i 1924. Han var i en periode redaktør for partiets avis og satt i parlamentet. I
1926 ble han arrestert av fascistregimet til Mussolini, som utropte Gramsci til
en av sine farligste fiender. Gramsci døde i fengsel i 1937, 46 år
gammel.
Hans fengselsnotater (Prison
Notebooks) regnes som hans viktigste politiske verker og her skriver han
blant annet om forutsetninger og muligheter for revolusjon i Europa. Gramsci var
revolusjonær kommunist, han var leninist og tilhenger av Stalin. Men etter
krigen ble han brukt av høyrefløyen i det italienske kommunistpartiet, til å
legitimere deres reformistiske teori og praksis. Gramsci er også svært populær
hos en del liberale borgerlige akademikere og brukes aktivt på mange
universiteter.
Tekstene hans fra fengsel er skrevet på en
spesiell måte. Dels fordi de er skrevet under elendige forhold. Han hadde ikke
fri tilgang på bøker, skrivesaker, arbeidslys og så videre. Dels fordi de skulle
passere sensuren i fengsel. Dette er kanskje årsaken til at både reformister og
revolusjonære kan finne holdepunkter i dette verket. For ikke bare reformister
vil promotere Gramsci. Både i Italia og i andre land, vil revolusjonære og
maoister løfte fram Gramsci både som en helt for arbeiderklassen og som en
kommunistisk teoretiker.
Den maoistiske gruppa Revolutionary
Initiative (RI) i Canada, har publisert en serie artikler om Gramscis teorier i
maoistisk lys. I artikkelen It’s Time to Jailbreak Gramsci, av Amil K fra
denne gruppa, skriver forfatteren at Gramscis notater lenge var utilgjengelige
for folk før de først ble pakket inn i revisjonismen til de såkalte
eurokommunistene (reformistene i europeiske kommunistpartier etter krigen) og at
tankene hans ble ytterligere rensa for kommunistisk målsetning av liberale
akademikere.
Amil K mener Gramscis teorier, på bakgrunn av
dette, i for liten grad har hatt innflytelse på kommunistisk strategi på
1900-tallet. Og han sier det er på tide bryte Gramsci fri fra det fengselet
teoriene hans er satt i av borgerlig akademia.
Amil K sier at han vil bygge videre på
maoistpartiene RCP (Canada) og (n)PCI (Italia), som begge mener kommunistene på
20-tallet hadde feil strategi for revolusjon. De mener denne bevegelsen
hovedsaklig bygget på «Oktoberveien» (fra den russiske Oktoberrevolusjonen),
også kalt «Opprørsstrategien», der man skulle prioritere legalt politisk arbeid
fram til en generell og omfattende krise la veien åpen for et opprør i byene og
en rask maktovertagelse. Altså slik mange kommunister fortsatt ser for seg som
den eneste veien til sosialismen. Mot denne setter de nevnte MLM-partiene Maos
strategi for langvarig folkekrig (PPW er den engelske forkortelsen). Etter
Oktoberrevolusjonen var det flere revolusjonsforsøk inspirert av denne, blant
annet i Tyskland i 1919, men alle disse endte i blodige nederlag.
I teksten
Revolusjonen kommer
ikke har Tjen Folket skrevet at det på mange måter er en misforståelse
at den russiske revolusjonen skjedde plutselig og raskt, og at det egentlig var
en langtrukken både politisk og militær kamp – sjøl om den var relativt mer
kortvarig enn for eksempel den kinesiske folkekrigen, og i alle fall dagens 40
år gamle folkekriger i India og på Filippinene. Også vi avviser tanken om en
revolusjon som «bare» kommer NÅR krisa i kapitalismen blir djup nok. Vi mener
det er idealistisk å tro at man kan bygge alle nødvendige maktorganer og
militære organisasjoner helt plutselig når alle forholda er perfekte. I sin
natur må det ta lang tid å bygge de nødvendige organisasjonene for at
arbeiderklassen skal ta makta.
Amil K mener Gramsci sto i spissen for å
formulere en mer oppdatert strategi for å føre revolusjonen videre i landa der
kapitalismen og borgerskapets innflytelse (deres hegemoni) var mer utvikla. Han
mener Gramsci bygger på Lenins teori om staten, men går mye lenger enn Lenin –
at den både er fortsettelse av og brudd med leninismens statsteori. Gramsci
inkluderte det borgerlige «sivilsamfunnet» i sin teori om den borgerlige staten.
Amil K mener dette legger til rette for en strategi som er mer langvarig, uten
at det må forveksles med reformistisk, for å akkumulere proletariatets
revolusjonære styrker.
Amil K mener at sjøl om det er 80 år siden
Gramscis tid og det er store forskjeller, så likner den mye på vår egen
situasjon. Gramsci forsøker å behandle den kommunistiske bevegelsen etter en
bølge av mislykka opprør. Og den internasjonale kommunistbevegelsen hadde enda
ikke oppsummert årsaker og konsekvenser av disse nederlagene. Han trekker vel en
parallell til våre dager, der nye bølger med revolusjoner (etter den andre
verdenskrig) ble avløst av en bølge kontrarevolusjoner (Sovjet 1956, Kina 1976)
og der nye folkekriger er blitt avløst av nye tilbakeslag (Peru,
Nepal).
Les alle tekstene til RI om Gramsci og MLM
her.
Tjen Folket
24.05.2016
No comments:
Post a Comment