Støtt folkekrigen i India –– internasjonal konferanse 24. november i Hamburg
30. mai 2012 By Legg
igjen en kommentar
Indiasolidaritet mottok følgende invitasjon til
en internasjonal konferanse i Hamburg den 24. november, arrangert av Den
internasjonale komiteen til støtte for folkekrigen i India. Vi stiller oss bak
konferansens parole om å samle kreftene og peke ut en kurs for å reise en
slagkraftig internasjonal solidaritetsbevegelse for folkekrigen i India. Tross
tilslutning er vi uenige i tekstens innhold når det kommer til den indiske
revolusjonens “uunngåelige seier”. Det er ikke sånn at utviklingen bærer preg av
uunngåelige hendelser. Selv om vi støtter folkekrigen i India – og ønsker dens
seier – betyr ikke det at den må seire av en slags regel skrevet i stein.
Likevel, vi håper på stor oppslutning for denne konferansen og trur at dette vil
være et skritt i riktig retning for den internasjonale
solidaritetsbevegelsen.
Indiasolidaritet
––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––
Det
imperialistiske verdenssystemet fører en offensiv mot verdens
folk. Imperialistiske aggresjonskriger som de mot Irak, Afghanistan og Libya
er blitt startskuddet for det 21. århundre. Imperialistene forbereder
deres neste kriger mot Syria, Iran eller andre land. Vi kan med sikkerhet si
at de imperialistiske stormaktene ikke kommer til å stoppe av seg selv, og at de
unngåelig vil starte nye kriger. Samtidig tvinger de konsekvensene av sin
selvpåførte krise på folket, spesielt folket i land de har underkua, men også
folket i deres egne imperialistiske land merker konsekvensen
av krisa.
I en slik situasjon hvor imperialismen ble hemmet
av en alvorlig krise, er arbeiderklassens rettigheter det første som
undertrykkes. I en slik situasjon fremtrer fascismen, ikke som en fjern,
fremtidig trussel, men som en aktiv kraft i samfunnet. Samtidig ødelegger
imperialismen grunnlaget for våre alles liv – planeten – i sin jakt etter
maksimal profitt. Dette viser at imperialisme er reaksjon og undertrykkelse, at
det ikke er i samsvar med menneskehetens progresjon, at det ikke engang er
i samsvar med grunnlaget for menneskehetens fortsatte eksistens.
“Historiens endestasjon”, som imperialistene
erklærte det så flott etter murens fall, betyr håpløshet for verdens folk. Men
økt undertrykkelse betyr økt motstand. Fra Peru til Filippinene, fra de britiske
øyer til Kina, fra Colombia til Kurdistan, fra Nigeria til Hellas kjemper folk
for nasjonal uavhengighet fra imperialismen og revolusjon. Dette er grunnlaget
for en strømning som kan og vil knekke det imperialistiske systemet. Problemet i
mange tilfeller er at kampen mot imperialismen kun er begrenset til en kamp for
overlevelse – uten noe dypere aspekt. Så for å kunne utvikle disse kampene til
en kraftig bølge av antiimperialistisk, revolusjonær kamp er den beviste
organiserte faktoren nødvendig for å kunne lede kampen mot imperialismen – for
å opprette folkets røde makt overalt. Derfor er det nødvendig å se
på situasjonen i India.
India er landet imperialistene feilaktig og
kynisk kaller den “økonomiske oase” og blir ofte trukket fram som et bevis på
imperialismens “menneskelige ansikt” og “økonomiske utvikling“. I realiteten er
dette systemet en himmel for de rike og et helvete for flertallet av
folket. Samtidig som velstanden til landets 53 rikeste er 31% av landets
BNP, lever 77% av befolkningen på mindre enn 20 rupi om dagen (20 rupi =
ca. 3,50 NOK). Hver dag dør 5000 barn av sult og feilernæring, dvs. at nesten to
millioner barn dør hvert år som et direkte resultat av imperialismen. Prosenten
av folk som sulter i India er større enn i Etiopia. Den pågående jordbrukskrisen
er et direkte resultat av imperialistenes politikk. Dette skaper overveldende
lidelser for bondestanden og er den direkte årsaken til tusenvis av selvmord
utført av desperate og desillusjonerte bønder hvert år.
“Verdens største demokrati” er i virkeligheten et
land hvor imperialistene og jordeierne gjør som de selv vil – uavhengig av
folkets behov eller ønsker. Et land hvor kastesystemet fortsatt er dominerende,
tross at det ble formelt avskaffet for årtier siden. Et land hvor
forskjellige minoriteter og nasjonaliteter blir tvunget til å leve i
“nasjonenes fengsel”. For å kunne øke den imperialistiske superprofitten blir
det opprettet såkalte “spesialøkonomiske soner”, hvor multinasjonale
selskaper kan operere uten begrensninger. Millioner på millioner av mennesker
blir tvunget til “eksil i sitt eget land”, fordi de blir tvunget vekk fra
jorda deres forfedre har levd på i tusenvis av år grunnet imperialistene
som ønsker å ut utvinne råmaterialet som finnes der for egen vinning.
Vi kan nevne mange flere eksempler, kanskje
skrevet en hel bok med eksempler, men spørsmålet er allerede besvart. Den
antiimperialistiske, antiføydale og nydemokratiske revolusjonen er livsnødvendig
for det store flertallet av folket i India.
Denne revolusjonen pågår nå. Under lederskapet
til Indias Kommunistiske Parti (maoistene) utvikler det seg en folkekrig i
landet, en krig som imperialistene og deres lakeier beskriver som “den største
interne sikkerhetstrussel i landet”. På landsbygda finnes tusenvis
av organisasjoner med reel makt – folkemakt. De som i århundrer har
vært maktesløse ovenfor utviklingen i India har nå – gjennom de
revolusjonære folkekomiteene – begynt å skape sin egen statsmakt. Med sine egne
hender og skaperkraft bygger de et samfunn uten sult, hvor utdanning
og helsetjenester tilhører de som trenger, hvor det ikke finnes undertrykkende
jordeiere eller imperialister og deres lakeier. Et samfunn hvor folkets behov
skriver loven, et samfunn med virkelig demokrati – folkets nydemokrati.
Folkekrigen for nydemokrati ryster samfunnets dypeste røtter.
De imperialistiske herskerne og deres indiske
lakeier sitter ikke stille med armene i kryss og ser på fremgangen til den
revolusjonære bevegelsen. De handler slik de alltid har handlet i historien. De
forsøker å drukne folkets rettferdige kamp i blod. Spesialister i såkalt
“antiterror” fra USA og israelske Mossad er blitt sendt til India for å bistå
de reaksjonære kreftene. De såkalte paramilitære – som i virkeligheten
er organisert gjennom et militært system og bevæpna på statens kommando
- kjemper daglig mot maoistene. Hæren og luftforsvaret blir også mer og
mer involvert i denne krigen.
Den reaksjonære staten har lansert barbariske
kampanjer – som for eksempel Salwa Judum og Operation Green Hunt – som utgjør en
politikk som lett kan sammenlignes med nazistenes kampanjer mot antifascistisk
motstand under den 2. verdenskrig. Det brukes systematisk mord og tortur mot
revolusjonære ledere, voldtekt av kvinner for å spre frykt og folkegrupper
tvangsflyttes samtidig som landsbyer brennes ned.
Men dette underkuer på ingen måte folket.
Folkekrigen beveger seg fremover kontinuerlig mot målet – som er mulig fordi den
medvitne og organiserte faktoren, som vi har nevnt ovenfor, eksisterer og er
villige til å lede kampen til slutten. Deres kamp er rettferdig og det er
en internasjonalistisk plikt å gi dem vår hele og kompromissløse
støtte. Folkekrigen i India må smelte sammen med kampene til verdens folk og
bli en del av den store revolusjonære bevegelsen som til slutt vil
begrave imperialismen. Utviklingen til en konsekvent antiimperialistisk
bevegelse i et land som rommer 1.2 milliarder mennesker vil – uten tvil –
forandre balansen mellom imperialistiske makter og undertrykte land. Derfor
vil folkekrigens seier i India være en viktig faktor i utviklingen til lignende
revolusjonære bevegelser over hele verden. Å støtte denne bevegelsen betyr ikke
bare å utføre sin plikt, men også å tjene fremgangen til disse bevegelsene i
alle land.
Det er i denne sammenhengen vi organiserer en
internasjonal konferanse den 24. november i Hamburg i år. Vi håper at denne
konferansen vil være en stor inspirasjon for alle organisasjonene og
enkeltpersonene i den internasjonale bevegelsen til støtte for folkekrigen i
India. Delegater fra mange forskjellige land vil delta og med dette medbringe
deres erfaringer og ideer om hvordan denne bevegelsen kan komme opp på et
høyere nivå. Vi ønsker en konferanse som utrykker initiativet, energien og
den antiimperialistiske, revolusjonære kraften hos arbeiderne,
kvinnene, ungdommen, innvandrerne, progressive kunstnere og intellektuelle.
Vi ønsker ikke kun å være en formell samling, men et levende uttrykk
for internasjonal solidaritet – slik at vår konferanse kan tjene den
konkrete fremgangen til den internasjonale bevegelsen. Konferansen er åpen for
alle krefter som deler vårt mål. Derfor:
No comments:
Post a Comment