Rickard B. er en kamerat fra Sverige som har kjempet mot
kapitalismen siden søttitallet. I dag er han med i Kommunistiska
Föreningen (kommunisten.nu) som
jobber for kommunistisk organisering i Sverige, og han har vært i
kontakt med Tjen Folket de siste par årene. Vi stilte han noen spørsmål
knyttet til hans bakgrunn som kommunist, kommunisme i Sverige og hvordan
han ser på framtiden for MLM-bevegelsen. Svarene er parafrasert og oversatt fra svensk.
Rickard har føttene godt plantet i arbeiderbevegelsen. Både hans far, farfar og oldefar var skogsarbeidere. Faren var syndikalist og brukte å si at han ikke likte prester, kapitalister eller storbønder. I 1962 ble Rickard, som hovudperson i en sketsj på den videregående skolen han gikk på, portrettert som skolens eneste ivrige lytter til Radio Moskva. Men det var ikke før i 1968 han ble organisert gjennom ungdomsforbundet til Vänsterpartiet Kommunistarna (som i dag er blitt et SV-parti). Han gikk derimot ganske raskt i mer marxist-leninistisk retning og var en av de som ledet utbrytelsen i 1970 da KFML (seinere SKP) ble startet.
En kamerat fortalte oss at du har vært utsatt for overvåkning, kan du fortelle litt om det?
- På 80- og 90-tallet ble det mulig å få innsyn i tidligere hemmeligstemplede overvåkningsdokumenter, og som mange andre kommunister ba jeg om å få se “mappa mi”. Det viste seg at de ikke visste så mye, av de 7-8 arkene de hadde på meg var det meste fra åpne kilder. Men et dokument var veldig interessant. Det viste at jeg i 1968 hadde kjøpt enn brosjyre med tittelen “Hva betyr KFML?” Overvåket de bokhandelen der jeg kjøpte den? Var noen som jobbet i bokhandelen en agent? Det fikk jeg aldri vite. Etter splittelsen med SKP opererte man med dekknavn og så videre, så SÄPO (Sikkerhetspolitiet) hadde bare kjennskap til rundt 10% av organisasjonen, den åpne delen.
Fikk overvåkningen noen følger for deg?
- Det er ikke godt å si, men en gang når jeg tok meg en vaskejobb på Phillips (innen våpenindustri) kom arbeidslederen etter en måned og sa at jeg ikke kom gjennom sikkerhetskontrollen, og jeg mistet jobben.
Kan du fortelle litt om de største opp- og nedturene du har vært med på som en del av kommunistbevegelsen i Sverige?
- Sverige fikk en av de største solidaritetsorganisasjonene i verden under Vietnamkrigen da de ulike FNL-organisasjonene forente seg, og sammen tvang de regjeringen til å gå imot USA. Et annet høydepunkt var skogsarbeiderstreiken som er den største i moderne svensk historie. Vi hadde medlemmer i streikekomitéen – jeg hadde selv ansvaret for kontakten med dem – som stod i spissen for 13-15.000 streikende skogsarbeidere. Mellom 1978 og 1980, etter Maos død, var det hard kamp i SKP. En partidelegasjon kom tilbake fra Kina og sa at Soviet var et sosialistisk land, det trodde ikke gruppen jeg tilhørte noe på. De fleste kameratene føyde seg etter autoriteten til den nye ledelsen i Kina, men vi gjennomskuet Deng Xiaoping helt fra starten av.
Hva er din oppfatning av tilstanden til kommunismen i Sverige i dag?
- For å låne et begrep fra Mao befinner vi oss i en strategisk defensiv; vi må gjennoppbygge et virkelig revolusjonært kommunistisk parti og være innstilt på at det blir et langt og møysommelig arbeid – det fins ingen snarveier. Objektive forhold og samfunnsutvikling har stor betydning for revolusjonær tilvekst, man kan ikke tvinge fram revolusjon, fram til det må man føre korrekt prinsippolitikk, drive dagskamp og bygge ut partiet – så kan det plutselig gå veldig fort. Under Oktoberrevolusjonen eksploderte medlemstallet til bolsjevikene på kort tid, i Kina gikk KKP fra 10 000 medlemmer i 1937 til én million i 1945, den røde arme vokste fra 30 000 til to millioner – det går fort under rette forhold. Men jeg tror Norge og Sverige desverre blir blant de siste landene, omveltninger vil komme først og fremst i nykoloniale land i den tredje verden – men det betyr ikke at vi skal vente!
(Dette intervjuet ble gjennomført og skrevet i forbindelse med skriveverksted på rød sommerleir i 2016. Vi takker kamerat Rickard B for intervjuet, og ønsker lykke til med den videre kampen for revolusjon i Sverige.)
Rickard har føttene godt plantet i arbeiderbevegelsen. Både hans far, farfar og oldefar var skogsarbeidere. Faren var syndikalist og brukte å si at han ikke likte prester, kapitalister eller storbønder. I 1962 ble Rickard, som hovudperson i en sketsj på den videregående skolen han gikk på, portrettert som skolens eneste ivrige lytter til Radio Moskva. Men det var ikke før i 1968 han ble organisert gjennom ungdomsforbundet til Vänsterpartiet Kommunistarna (som i dag er blitt et SV-parti). Han gikk derimot ganske raskt i mer marxist-leninistisk retning og var en av de som ledet utbrytelsen i 1970 da KFML (seinere SKP) ble startet.
En kamerat fortalte oss at du har vært utsatt for overvåkning, kan du fortelle litt om det?
- På 80- og 90-tallet ble det mulig å få innsyn i tidligere hemmeligstemplede overvåkningsdokumenter, og som mange andre kommunister ba jeg om å få se “mappa mi”. Det viste seg at de ikke visste så mye, av de 7-8 arkene de hadde på meg var det meste fra åpne kilder. Men et dokument var veldig interessant. Det viste at jeg i 1968 hadde kjøpt enn brosjyre med tittelen “Hva betyr KFML?” Overvåket de bokhandelen der jeg kjøpte den? Var noen som jobbet i bokhandelen en agent? Det fikk jeg aldri vite. Etter splittelsen med SKP opererte man med dekknavn og så videre, så SÄPO (Sikkerhetspolitiet) hadde bare kjennskap til rundt 10% av organisasjonen, den åpne delen.
Fikk overvåkningen noen følger for deg?
- Det er ikke godt å si, men en gang når jeg tok meg en vaskejobb på Phillips (innen våpenindustri) kom arbeidslederen etter en måned og sa at jeg ikke kom gjennom sikkerhetskontrollen, og jeg mistet jobben.
Kan du fortelle litt om de største opp- og nedturene du har vært med på som en del av kommunistbevegelsen i Sverige?
- Sverige fikk en av de største solidaritetsorganisasjonene i verden under Vietnamkrigen da de ulike FNL-organisasjonene forente seg, og sammen tvang de regjeringen til å gå imot USA. Et annet høydepunkt var skogsarbeiderstreiken som er den største i moderne svensk historie. Vi hadde medlemmer i streikekomitéen – jeg hadde selv ansvaret for kontakten med dem – som stod i spissen for 13-15.000 streikende skogsarbeidere. Mellom 1978 og 1980, etter Maos død, var det hard kamp i SKP. En partidelegasjon kom tilbake fra Kina og sa at Soviet var et sosialistisk land, det trodde ikke gruppen jeg tilhørte noe på. De fleste kameratene føyde seg etter autoriteten til den nye ledelsen i Kina, men vi gjennomskuet Deng Xiaoping helt fra starten av.
Hva er din oppfatning av tilstanden til kommunismen i Sverige i dag?
- For å låne et begrep fra Mao befinner vi oss i en strategisk defensiv; vi må gjennoppbygge et virkelig revolusjonært kommunistisk parti og være innstilt på at det blir et langt og møysommelig arbeid – det fins ingen snarveier. Objektive forhold og samfunnsutvikling har stor betydning for revolusjonær tilvekst, man kan ikke tvinge fram revolusjon, fram til det må man føre korrekt prinsippolitikk, drive dagskamp og bygge ut partiet – så kan det plutselig gå veldig fort. Under Oktoberrevolusjonen eksploderte medlemstallet til bolsjevikene på kort tid, i Kina gikk KKP fra 10 000 medlemmer i 1937 til én million i 1945, den røde arme vokste fra 30 000 til to millioner – det går fort under rette forhold. Men jeg tror Norge og Sverige desverre blir blant de siste landene, omveltninger vil komme først og fremst i nykoloniale land i den tredje verden – men det betyr ikke at vi skal vente!
(Dette intervjuet ble gjennomført og skrevet i forbindelse med skriveverksted på rød sommerleir i 2016. Vi takker kamerat Rickard B for intervjuet, og ønsker lykke til med den videre kampen for revolusjon i Sverige.)
No comments:
Post a Comment