Felleserklæring 1. mai: Lenge leve rød første mai!
Den umiddelbare oppgaven for verdensproletariatet og de marxist-leninistiske-maoistiske kreftene er å utnytte de økende revolusjonære mulighetene på det internasjonale planet, ødelegge den destruktive imperialismen og etablere sosialisme, der det ikke er noen muligheter for kriger!
1. mai er dagen da verdensproletariatet uttrykker sin vilje til kamp. Det er dagen proletariatet vurderer sin styrkebalanse for frihet, uavhengighet, likhet og suverenitet og mobiliserer hele sin styrke til å kjempe utrettelig og med ytterligere besluttsomhet. På denne dagen lover [verdensproletariatet] suksessen til de proletariske revolusjonene i sine egne land, og dermed den sosialistiske verdensrevolusjonens seier. I anledning 1. mai, formidler vi røde hilsner til verdensproletariatet som nådeløst kjemper mot imperialismen.
Det er imperialismens natur å ødelegge verden, miljøet og menneskene. Den forblir i live bare gjennom vedvarende ødeleggelse. Imperialismen skapte den destruktive koronapandemien, restrukturerer økonomiene som en del av globaliseringspolitikken for å overvinne sin økonomiske og finansielle krise og legger i helhet byrden på folket. Det samarbeider med det byråkratiske kompradorborgerskapet og de store landeierne i de tilbakeliggende landene i Asia, Afrika og Latin-Amerika og plyndrer vilkårlig naturressurser, billig arbeidskraft og markeder i kapitalens og teknologiens navn gjennom tvangsmessige og forskjellsbehandlende avtaler.
Den ser imidlertid ikke ut til å komme seg etter krisen. Depresjonen,
inflasjonen og arbeidsledigheten økte. Hele livet til folket, inkludert
helse og utdanning, er i krise, og mennesker står overfor ekstreme
vanskeligheter. Forskjellen mellom de rike og de fattige øker. Den
krigsavhengige amerikanske økonomien starter en rekke kriger i alle
verdenshjørner for å tjene sin superprofitt og den selger våpen. Livet
blir forferdelig og folk gjør opprør. Imperialismen bygger opp
fascistiske krefter for å undertrykke dem. På grunn av den destruktive
politikken som følger med imperialismen, forsterkes de grunnleggende
motsetningene på det internasjonale og innenlandske plan og dermed
utvikler de revolusjonære forholdene seg[1].
Motsetningen mellom imperialismen og de undertrykte nasjonalitetene og folkene
Folk fra flere tilbakeliggende land kjemper tappert mot imperialistisk globalisering og regjeringer som ikke tilbyr sysselsetting, utdanning, helse og andre slike grunnleggende fasiliteter og som forårsaker skyhøye priser. Undertrykte nasjonaliteter kjemper mot nasjonal undertrykking. Tilbaketrekningen til den amerikanske hæren som har undertrykt Afghanistan de siste 20 årene er en av de viktigste utviklingene i det siste året. USA sto overfor nederlag i Afghanistan i 2021, slik de gjorde i Vietnam i 1975. Denne utviklingen viser at hvis folket kjemper med fast besluttsomhet, må moderne imperialistiske hærer etter hvert gi opp.
For eksempel i India, går militante kamper fra forskjellige
undertrykte klasser, seksjoner, stamme- og undertrykte nasjonalitete mot
den nyliberale, bedriftsponsede politikken til den brahmanske
hindutva-regjeringen til Modi. Arbeidere tar opp forente kamper mot de
fire nye lovene som erstattet arbeidslovene, mot privatisering, det
tilfeldige kontraktsystemet, kunstig intelligens, arbeidsbyrden på
arbeiderne, økning i arbeidstid, fall i reallønn, forferdelige
arbeidsforhold og kutt i velferdsprogrammer og for minstelønn og
sysselsettingsgaranti. Den enestående suksessen til den landsomfattende
streiken observert av fagforeninger 28.–29 mars, med bred støtte fra
bondeorganisasjoner, er en indikasjon på arbeider-bonde-enheten.
Motsetningen mellom borgerskapet og proletariatet i imperialistiske land
Imperialismen utnytter proletariatet og middelklassen for å overvinne krisen. Den utnytter kunstig intelligens-teknologi og kutter i faste jobber og velferdsprogrammer. Den legger ekstreme skattebyrder på folket. COVID-restriksjoner etter corona-krisen, fjerning av jobber, flere arbeidstimer, nedgang i lønninger og høye priser fører proletariatet, ansatte, studenter og miljøaktivister inn i store agitasjoner og streiker. Arbeiderdemonstrasjoner tar en militant form i flere land.
Motsetningen mellom de imperialistiske landene
USAs nye president Joe Biden tar og gjennomfører ytterst aggressive
beslutninger for å opprettholde USAs synkende verdenshegemoni. Det
opprettholdt hegemoniet til NATO og G-7 landene for å kontrollere
Russland og Kina som kommer frem som imperialistiske utfordrere, styrket
ʹQUADʹ[2]; dannet ʹAUKUSʹ[3].
Men Europa er ikke i stand til å samarbeide med USA. Tyskland og
Frankrike er avhengige av olje- og gassimporten fra Russland. På den
andre siden intervenerer de i Taiwan-saker; de konkurrerende
militærøvelsene til Kina og USA i Taiwanhavet
blir mer og mer farlige. Russland og Kina inngikk en militæravtale.
Spenninger og konflikter mellom de imperialistiske landene har nådd det mest intense nivået siden slutten av den kalde krigen. I denne prosessen henga Russland seg til en angrepskrig mot Ukraina. USA brøt sine løfter til Russland og utvidet NATO, og med makt eller lokking, har de gjort 30 land til en del av alliansen; den kunngjorde at den ønsket å ta med seg Ukraina som er den tredje største militærstyrken i Europa inn i NATO; holdt felles militærøvelser med Ukraina; satte inn sine militære styrker, militærskip og missiler til støtte for Ukraina; med dette utplasserte Russland en hær på 150.000 soldater på grensene til Ukraina; de imperialistiske motsetningene brøt ut og førte til russisk angrepskrig mot Ukraina. Dette har pågått på en destruktiv måte de siste to månedene. Samtaler mellom Russland og Ukraina den 12. april mislyktes. Krigen vil utvilsomt føre til ytterligere ødeleggelse. Den vil presse folket ned i uutholdelig undertrykkelse og krise. Verdensproletariatet og andre undertrykte klasser og undertrykte nasjonaliteter lider i de imperialistiske lands spill i dets økonomiske og hegemoniske interesser. Faren for tredje verdenskrig truer.
Krigen som brøt ut i form av russisk angrepskrig mot Ukraina er en imperialistisk krig. Ukraina er et agn i hendene på USA. Vi kaller på arbeiderne, bøndene, middelklassene og andre undertrykte klasser og undertrykte nasjonaliteter til å fordømme krigen. Vi påkaller verdens proletariat, de undertrykte klasser og undertrykte nasjonaliteter til å opprettholde læren til Karl Marx og Frederick Engels om at ʹarbeiderklassenʹ ikke har et fedreland . . . «kommunister alle steder støtter alltid enhver revolusjonær bevegelse mot det eksisterende (kapitalistiske) sosiopolitiske systemet», «arbeidere i alle land, forén dere» og læren til den store marxistiske læreren Lenin . . . «det opplyste proletariatet gir aldri sin støtte til noen av hordene av imperialistiske ulver» og å ikke ta parti for noe imperialistisk land i krigen. Folk over hele verden kjemper militant med kravet om å trekke ut NATO ledet av USA, for å kjempe tilbake USAs destruktive tiltak for å opprettholde sin minkende rolle som verdens hegemon, som gjør Ukraina til syndebukk, at Russland umiddelbart og betingelsesløst må stoppe krigen mot Ukraina i henhold til ambisjonene til verdens folk og at Russland kaller tilbake sine hærer. Revolusjonære forhold utvikler seg. Det er verdensproletariatets oppgave å utnytte disse og intensivere antiimperialistiske kamper. Det må dermed øke presset på Putin-regjeringen.
Hvis Russland hengir seg til atomkrig og starter tredje verdenskrig, må proletariatet lære av den store erfaringen med suksessen med Oktoberrevolusjonen, [som var revolusjonen til] undertrykte klasser og undertrykte nasjonaliteter, ledet av proletariatet i ledelse av kameratene Lenin og Stalin i 1917, ved å transformere Første Verdenskrig til en borgerkrig, og i opprettholdelse av dens arv, felle Putin-regjeringen. Det må etablere en ny og høyere sosialistisk regjering under ledelse av proletariatet. Proletarene og undertrykte mennesker i USA og europeiske land må gjøre militante bevegelser i lederskap av proletariatet og kreve en stopper for anstiftinga av Ukraina i denne krigen. Hvis USNATO-alliansen hengir seg til tredje verdenskrig, må den forvandles til borgerkrig.
På samme måte må proletariatet til den nye sosialimperialistiske makten Kina lære [sitt eget land] en lekse. Vi henvender oss til verdensproletariatet og de undertrykte folkene for å beskytte folket i Ukraina som flykter til andre områder som flyktninger med et humanitært perspektiv. Proletariatet og det undertrykte folket i Ukraina må fordømme den pro-NATO, spesielt den pro-US-EU imperialistiske politikken til Zelensky-regjeringen som gjorde landet til en satellitt for NATO, spesielt de amerikanske imperialistene. De må forandre krigen pålagt av imperialistene til borgerkrig, for å beskytte suvereniteten til deres land og for deres nasjonalitets overlevelse. Det undertrykte folket i Ukraina må kjempe mot all slags imperialisme under ledelsen av proletariatet i landet og oppnå suverenitet. De undertrykte nasjonalitetene og folk i republikkene Donetsk og Luhansk i Donbass-området må oppnå sin fremtid ved å stole på sin egen styrke under ledelse av proletariatet, og ikke ved å være avhengige av russisk imperialisme. Folket i de tilbakeliggende landene må kjempe for annullering av alle slags avtaler, inkludert militære avtaler, gjort av kompradorregjeringer med imperialistiske land.
Den eneste måten og den umiddelbare oppgaven til verdens proletariat og marxist-leninistiske-maoistiske krefter for å oppnå frigjøring fra imperialistisk utbytting og undertrykkelse, og for å etablere verdensfred, er å utrydde imperialismen fra denne jorden og etablere sosialisme, hvor det ikke er plass til kriger. For å oppnå denne oppgaven er det nødvendig å etablere en passende internasjonal revolusjonær proletarisk organisasjon i henhold til de nåværende konkrete forhold. I den siste tiden tar fortroppsgruppene og organisasjoner i verden opp etterspørselen fra de nåværende slitende folk, og konsoliderer seg gradvis for å gi samlet ledelse til sosialistiske og nydemokratiske revolusjoner og nasjonale frigjøringsbevegelser, i retning av deres frigjøring. Enhet og solidaritet utvikles blant disse.
Det er en innbydende utvikling at noen få maoistiske organisasjoner gikk med på nødvendigheten av å bygge et internasjonalt forum og ba om å umiddelbart iverksette tiltak i denne retningen. Dette indikerer den utviklende subjektive styrken til verdensproletariatet. Basert på dette, la oss prøve å etablere internasjonale forente forum med en spesifikk plan for å gi samlet lederskap for å kjempe tilbake mot alle typer offensiver og kriger fra imperialistene, for å etablere fred i verden, spesielt Ukraina og til de antiimperialistiske kampene.
La oss utvikle den sosialistiske verdensrevolusjonen.
La oss forene oss videre i denne retningen.
Underskrivere av felleserklæringen:
Indias Kommunistiske Parti (Maoistene)
Tyrkias Kommunistiske Parti/Marxist-Leninistene
Konstruksjonskomiteen for Galicias Kommunistiske Parti
Maoistisk Kommunistparti – Italia
Nepals Kommunistiske Parti (Revolusjonære Maoister)
Afghanistans Kommunistiske (Maoistiske) Parti
Afghanistans Kommunistiske (Maoistiske) Parti – Shola Jawid
El Kadehines-partiet – Tunisia
Maoist Revolutionary League – Sri Lanka
Revolusjonære Kommunister (RK) i Norge
Revolutionary Collective Britain (tidligere RVM)
Red Road Maoist Group of Iran
Sveits’ Kommunistiske Parti (Rød Faksjon)
No comments:
Post a Comment