Fører flere flyktninger til mer rasisme?
Det er lange tradisjoner for å klandre ofre for overgrep de
utsettes for. Jenter med korte skjørt klandres for seksuelle overgrep og
homser må ”regne med” vanskeligheter hvis de er åpne homofile. I samme
tradisjon er det mange som skylder på økt innvandring og flere
flyktninger når rasistiske angrep øker. Kan det belegges med fakta?
Det er lite som tyder på at flere flyktninger eller innvandrere fører til mer rasisme. I så fall skulle Oslo, byen med størst andel flyktninger og innvandrere, vært et eldorado for antiinnvandringspartiet Frp. Men Oslo er en svært dårlig by for Frp. Det samme gjelder andre storbyer med relativt stor andel innvandrere og flyktninger (Bergen, Trondheim og Tromsø). Derimot gjør Frp det bra i Møre og Romsdal, et fylke med relativt liten andel folk med bakgrunn fra Asia og Afrika.
Også nazistgruppene har tradisjonelt hatt størst problemer med å få fotfeste i de store byene, og gjort det best i innlandskommuner og mindre byer – der også innvandrerbefolkninga har vært mindre.
Samme tendens viser seg i sammenlikning mellom land. Et av Europas største og mest ytterliggående rasistpartier er Jobbik i Ungarn – et land med mye lavere andel innvandrere og flyktninger enn andre land. Spania, et land der mange afrikanske flyktninger ankommer, har ikke noe stort høyrepopulistisk antiinnvandringsparti.
Det er altså ikke sånn at mange flyktninger og høy innvandring fører til mer oppslutning om rasistpartier.
Men det er all grunn til å tro at DISKUSJONEN om ”flyktningekrisa”, og spesielt ordbruken og måten den føres på, bidrar til mer rasisme. Når statsledere og de største mediene framstiller det som om Europa oversvømmes av potensielle islamister så har det en effekt. Spesielt sammen med internettpropagandaen som i tjue år er blitt pumpet ut av rasistiske og særlig muslimhatende nettsider. Sosiale medier florerer av ”nyhetssaker” om utlendinger som voldtar, dreper og stjeler og konspirasjonsteorier om elitens forsøk på å utslette hvite mennesker.
Og helt forutsigbart setter politikere velferd opp mot flyktninger. Dette er ikke noe nytt på noe vis. Politikerne vil sjølsagt ikke angripe borgerskapet, de rike folka som har makt og penger, for deres snylting på arbeiderklassen og samfunnet. Istedet settes fattige flyktninger opp mot fattige ikke-flyktninger. De har råd til at kapitalister ikke betaler skatt, men ikke råd til å hjelpe de som flykter fra krig – uten å kutte i velferden.
Dette er ikke ulikt hvordan nazistene ga jødene skylda for den økonomiske krisa i Tyskland i mellomkrigstida. Konspirasjonsteoriene mot muslimer er til forveksling lik konspirasjonsteoriene mot jøder. Og akkurat som de på den tida spredde rykter om ekstreme jøder som ofra barn og drakk blod, framstilles alle muslimer i dag som kjønnslemlestere og fanatikere.
Rasismen har årsaker, men årsakene her noe helt annet enn at antall asylsøkere øker. For eksempel at det er politiske krefter som vil bevare kapitalismen og trenger noen å skylde på når de må kutte i velferden for at kapitalistenes profitter ikke skal stagnere. Eller at enkelte hvite menn føler at deres makt og privilegier er truet. Eller at misfornøyde folk som møter motstand i livet, ønsker lettvinte løsninger og svar på problemene sine.
Men den viktigste rota er den imperialistiske kapitalismen der de europeiske hvite landa (inkludert europeiskdominerte USA, Canada og Australia) i hundre år har dominert og utnytta det meste av verden – og trenger rasismen for å forklare hvorfor hvite folk er priviligert mens svarte og brune ofte leve i dyp nød. Det kan bare forklares enten med at Europa bruker vold og makt til å tvinge gjennom et urettferdig system – eller med at svarte og brune er dummere og mindre siviliserte. De europeiske lederne kan sjølsagt ikke innrømme at den første forklaringa er sann, og dermed vinner den rasistiske forklaringen gjennom – sjøl om det er mellom linjene.
Borgerskapet i de vestlige landa trenger rasismen, enten de vet det eller ikke. Og de og deres politiske og økonomisske system er hovedårsaken til rasismen i vesten. Og i krisetider trenger de også rasistpartiene og nazigruppene for å rette folk sin frustrasjon mot noen andre enn seg sjøl. Også dette gjelder enten de vet det sjøl eller ikke.
Den logiske konklusjonen vår er dermed følgende:
1) Rasisme kan ikke bekjempes med ”strengere innvandringspolitikk” eller ”mer realisme i flyktningespørsmålet”, siden antall flyktninger og innvandrere har liten eller ingen sammenheng med utbredelsen av rasisme.
2) Rasisme må bekjempes med antirasisme, ikke alternative former for rasisme (som rasisme eller ”innvandringskritikk” fra ”venstre”). Man må kle av rasistenes løgner og vise arbeidsfolk at de har felles interesser på tvers av hudfarger, kulturer og religion, ikke la rasistene sette dagsorden med å gjøre all flyktningediskusjon til debatt om kostnader på folk og alle problemene utlendingene fører med seg i følge disse.
3) Det er en rekke former for rasisme, som alle bør bekjempes – fra statens rasistiske innvandringspolitikk til rasistisk mobbing og organisert og ideologisk rasisme. Det er de sistnevnte som får sette dagsorden for mange, og utvikler folk fra å ha noen fordommer til bli overbeviste rasister. Disse gruppene må møtes aktivt og jo mer man kan desorganisere dem og begrense dem, jo bedre. Det er en total feilslutning at disse møtes best med stillhet eller ved å ignorere dem eller ved å slippe dem fram slik at de kan ”sprekke som trollet i sola”.
4) Rasismen kan bare utryddes om man knuser det imperialistiske kapitalistiske systemet der hvite europeere har priviliegier og makt som andre ikke har, fordi rota til rasismen får næring i dette blodstenkte jordsmonnet.
Det er lite som tyder på at flere flyktninger eller innvandrere fører til mer rasisme. I så fall skulle Oslo, byen med størst andel flyktninger og innvandrere, vært et eldorado for antiinnvandringspartiet Frp. Men Oslo er en svært dårlig by for Frp. Det samme gjelder andre storbyer med relativt stor andel innvandrere og flyktninger (Bergen, Trondheim og Tromsø). Derimot gjør Frp det bra i Møre og Romsdal, et fylke med relativt liten andel folk med bakgrunn fra Asia og Afrika.
Også nazistgruppene har tradisjonelt hatt størst problemer med å få fotfeste i de store byene, og gjort det best i innlandskommuner og mindre byer – der også innvandrerbefolkninga har vært mindre.
Samme tendens viser seg i sammenlikning mellom land. Et av Europas største og mest ytterliggående rasistpartier er Jobbik i Ungarn – et land med mye lavere andel innvandrere og flyktninger enn andre land. Spania, et land der mange afrikanske flyktninger ankommer, har ikke noe stort høyrepopulistisk antiinnvandringsparti.
Det er altså ikke sånn at mange flyktninger og høy innvandring fører til mer oppslutning om rasistpartier.
Men det er all grunn til å tro at DISKUSJONEN om ”flyktningekrisa”, og spesielt ordbruken og måten den føres på, bidrar til mer rasisme. Når statsledere og de største mediene framstiller det som om Europa oversvømmes av potensielle islamister så har det en effekt. Spesielt sammen med internettpropagandaen som i tjue år er blitt pumpet ut av rasistiske og særlig muslimhatende nettsider. Sosiale medier florerer av ”nyhetssaker” om utlendinger som voldtar, dreper og stjeler og konspirasjonsteorier om elitens forsøk på å utslette hvite mennesker.
Og helt forutsigbart setter politikere velferd opp mot flyktninger. Dette er ikke noe nytt på noe vis. Politikerne vil sjølsagt ikke angripe borgerskapet, de rike folka som har makt og penger, for deres snylting på arbeiderklassen og samfunnet. Istedet settes fattige flyktninger opp mot fattige ikke-flyktninger. De har råd til at kapitalister ikke betaler skatt, men ikke råd til å hjelpe de som flykter fra krig – uten å kutte i velferden.
Dette er ikke ulikt hvordan nazistene ga jødene skylda for den økonomiske krisa i Tyskland i mellomkrigstida. Konspirasjonsteoriene mot muslimer er til forveksling lik konspirasjonsteoriene mot jøder. Og akkurat som de på den tida spredde rykter om ekstreme jøder som ofra barn og drakk blod, framstilles alle muslimer i dag som kjønnslemlestere og fanatikere.
Rasismen har årsaker, men årsakene her noe helt annet enn at antall asylsøkere øker. For eksempel at det er politiske krefter som vil bevare kapitalismen og trenger noen å skylde på når de må kutte i velferden for at kapitalistenes profitter ikke skal stagnere. Eller at enkelte hvite menn føler at deres makt og privilegier er truet. Eller at misfornøyde folk som møter motstand i livet, ønsker lettvinte løsninger og svar på problemene sine.
Men den viktigste rota er den imperialistiske kapitalismen der de europeiske hvite landa (inkludert europeiskdominerte USA, Canada og Australia) i hundre år har dominert og utnytta det meste av verden – og trenger rasismen for å forklare hvorfor hvite folk er priviligert mens svarte og brune ofte leve i dyp nød. Det kan bare forklares enten med at Europa bruker vold og makt til å tvinge gjennom et urettferdig system – eller med at svarte og brune er dummere og mindre siviliserte. De europeiske lederne kan sjølsagt ikke innrømme at den første forklaringa er sann, og dermed vinner den rasistiske forklaringen gjennom – sjøl om det er mellom linjene.
Borgerskapet i de vestlige landa trenger rasismen, enten de vet det eller ikke. Og de og deres politiske og økonomisske system er hovedårsaken til rasismen i vesten. Og i krisetider trenger de også rasistpartiene og nazigruppene for å rette folk sin frustrasjon mot noen andre enn seg sjøl. Også dette gjelder enten de vet det sjøl eller ikke.
Den logiske konklusjonen vår er dermed følgende:
1) Rasisme kan ikke bekjempes med ”strengere innvandringspolitikk” eller ”mer realisme i flyktningespørsmålet”, siden antall flyktninger og innvandrere har liten eller ingen sammenheng med utbredelsen av rasisme.
2) Rasisme må bekjempes med antirasisme, ikke alternative former for rasisme (som rasisme eller ”innvandringskritikk” fra ”venstre”). Man må kle av rasistenes løgner og vise arbeidsfolk at de har felles interesser på tvers av hudfarger, kulturer og religion, ikke la rasistene sette dagsorden med å gjøre all flyktningediskusjon til debatt om kostnader på folk og alle problemene utlendingene fører med seg i følge disse.
3) Det er en rekke former for rasisme, som alle bør bekjempes – fra statens rasistiske innvandringspolitikk til rasistisk mobbing og organisert og ideologisk rasisme. Det er de sistnevnte som får sette dagsorden for mange, og utvikler folk fra å ha noen fordommer til bli overbeviste rasister. Disse gruppene må møtes aktivt og jo mer man kan desorganisere dem og begrense dem, jo bedre. Det er en total feilslutning at disse møtes best med stillhet eller ved å ignorere dem eller ved å slippe dem fram slik at de kan ”sprekke som trollet i sola”.
4) Rasismen kan bare utryddes om man knuser det imperialistiske kapitalistiske systemet der hvite europeere har priviliegier og makt som andre ikke har, fordi rota til rasismen får næring i dette blodstenkte jordsmonnet.
Tjen Folket
05.11.2015
© 2013 Tjen folket – kommunistisk forbund
No comments:
Post a Comment